Slektsforsking er en hobby, og det er læren om hvordan du skal finne fram til historien om slekten din, hvem forfedrene dine var og hvor familien din kommer fra. Internett har gjort slektsforskning raskere og enklere fordi det nå finnes mange historiske kilder online, som gjør det mulig for flere å finne fakta om forfedrene, raskt og enkelt.
Følg rådene nedenfor for å spore opp forfedrene dine og slekten din, og hygg deg med slektsforskningen som er blitt en stadig mer populær hobby.

Før du begynner å utforske familiehistorien din, er det lurt å tenke på hva du ønsker å oppnå. Ønsker du å følge farslinjen (den mannlige) med fortsettelsen av etternavnet, morslinjen(den kvinnelige), eller kanskje undersøke troverdigheten av en familiehistorie? Du finner kanskje ut at svaret gir seg selv dersom forskningen blir vanskelig. Hvis du bestemmer deg for å følge mer enn én linje, bør du imidlertid forsikre deg om at forskningen organisereres på en ryddig måte, og arkivere resultatene separat for å unngå forviklinger.

Den gyldne regel for slektsforskning er å jobbe ut fra det du allerede vet. Derfor begynner slektshistorien hjemme hos deg selv, og kanskje blir du overrasket over hvor mye du allerede kjenner til, eller hvor mye som er tilgjengelig innenfor din egen storfamilie. Det er ikke nødvendig å ha en masse detaljer når du begynner, men det er praktisk å lagre all tilgjengelig informasjon, og så fortsette å lete etter flere opplysninger hos slektninger.

Start med å skrive ned dine egne fakta: Fødselsdato og fødested, ekteskap, ektefelle, barn. Etterpå følger informasjon om foreldrene dine, besteforeldrene dine og så videre, alt du husker.

Opplysninger fra slektninger kan utvide kunnskapene dine om familien, men du må være tålmodig og opptre taktfult. Familiehistorier bli forvrengt med tiden, men bør likevel skrives ned for å kunne verifiseres senere. Pass på å intervjuer slektningene dine, særlig de eldre, fordi de sikkert sitter inne med mer inforasjon om forfedrene dine enn det du kan finne i noen database. Skriv ned alt for fremtidige referanser. Det kan ofte være givende og berikende å kontakte slektningene dine.

Resultatet av slektsforskningen din beror på mange forhold, også forhold utenfor din kontroll. Utfallet kan avhenge av hva slags dokumenter som har overlevd, av hvor vanlig etternavnet ditt var, den sosiale statusen til familien din og utdanningsnivået deres, og også mulige overføringsfeil. Men utfallet avhenger også av din egen urokkelighet og åpenhet, og at du ikke tar noe for gitt. Det beror også på om du jobber metodisk, at du tilnærmer deg et problem fra mer enn en side, og at du får bekreftet alle opplysningene du finner. Til tross for at du noen ganger "møter veggen" finner du kanskje ut at selve slektsforsknings-jakten er nesten like spennende som oppdagelsene.

I de fleste familier fins det gamle dokumenter eller bilder som kan være nyttige for slektsforskeren. Eksempler på dokumenter som du kanskje finner, og som kan være til stor hjelp er:
Fødselsattester, vigselsattester og dødsattester, dødsannonser, familiebibler, karakterkort, vitnemål og utmerkelser fra universitet/skole, militære registre. Videre forretningsdokumenter, innvandringsdokumenter, reisedokumenter, addressebøker, fødselsdagsjournaler, brev, postkort, avisutklipp og biografier.

Gå igjennom gamle familiebilder og se hvor mange mennesker du kjenner igjen. Vis bildene til eldre slektninger for å friske opp hukommelsen deres. Be dem prøve å gjenkjenne så mange ansikter som mulig, slik at denne informasjonen blir tatt vare på.
All informasjon du får fra familiemedlemmer kan hjelpe deg å etablere et grunnlag som du kan bygge videre på.

I bibliotek og bokhandler finner du mye materiale om familiehistorikk. Kanskje vurderer du om du skal melde deg inn i en slektsforskerforening der du bor. For et lite årsgebyr får du alle godene (blader, forskningsmuligheter, innholdsrike biblioteker, forskningstjenester, rådgivning), og du treffer likesinnede. Tenk også på muligheten for å melde deg inn i en forening i området der du driver forskningen. Du kan bruke internett for å finne et aktivt slektforskningsmiljø. Der finner du forum hvor du kan stille spørsmål, lese svar, lære av andres vellykkede og mislykkede forsøk og finne flere kilder.

Slektstreet er selve grunnlaget i forskningen av slektshistorie, og selve oppstillingen er ofte en spennende reise som kan utvikle seg til den reneste detektivhistorie. Det er lett å gå i surr hvis man skriver ned all informasjonen på ark, derfor bør du bruke slektforsknings-programmer til å holde orden på de enkelte personer på slektstreet og og slektskapet mellom dem . Family Tree Builder er et godt valg for dette. Det er gratis, støtter forskjellige språk, tilbyr et meget enkelt grensesnitt for å taste inn og sjekke opplysninger, og det muliggjør organisering av hele bildesamlingen din av de avbildede slektningene dine.

Internett tilbyr mange slektsforskningsdata, men informasjonen er spredd og vanskelig å finne. For å spare tid kan du bruke den spesielle genealogi-søkemotoren på MyHeritage.com Research. Den kan hjelpe deg med å finne resultater fra de viktige databasene når det gjelder slektsforskning på internett for etternavn og personer som du leter etter.

Når du har satt opp slektstreet ditt, samlet noen interessante, gamle bilder og funnet frem til familiehistorier, må du ikke holde dette for deg selv! Legg det ut på nettet slik at familien og vennene din også kan hygge seg med det. De kan kanskje bidra med opplysninger, og hjelpe deg der du mangler informasjon. Fjerne slektninger kan dessuten finne deg på denne måten, slik at søskenbarn du har mistet kontakten med for lenge siden kan møtes igjen, takket være deg. Bruk MyHeritage.com Family Pages for å opprette en egen familieside, og for å dele slektstreet og historiske familieskatter, bilder, dokumenter, historier og mye mer. Inviter slektningene dine til å bli medlem på siden din, og avsett plass på denne slik at den blir tilgjengelig for gjester på nettet. Del og hygg deg!